Ydmykhet - Hva er det egentlig

Hva betyr egentlig ydmykhet - å være ydmyk? 

Jeg har fått høre det mange ganger: "Du må være litt mer ydmyk."

Men jeg har ikke helt forstått hva de har ment. For meg har ydmykhet hatt en litt negativ klang - og det stemte ikke med det jeg visste at mine veiledere sto for. De mente noe positivt når de ba meg om å være mer ydmyk.

Nå har jeg fundert noen år på dette ordet. Jeg har smakt på det, meditert på det, prøvd det ut i praksis og forsket litt. Jeg tror jeg har forstått hva den positive, og virkelig berikende betydningen av å være ydmyk betyr nå.

Men hvorfor har dette ordet en så negativ klang - helt sikkert for fler enn meg. 

La oss se på hva definisjonen i "Bokmålsordboka" sier: 

ydmyk

a1 (norr auðmjúkr, eg. 'som lett blir myk') 
1 beskjeden, saktmodig, underdanig. Være y- overfor noe(n) 
2 religiøs: fromhet, erkjennelse av synd og egen ringhet, som underkasterseg Guds vilje. Være y- av hjertet

 Videre er synonymer til ydmyk:

Beskjeden, forsagt, from, hengiven, krypende, kuet, lydig, medgjørlig,selvutslettende, underdanig, ærbødig og uanselig.

 JEG KAN VEL IKKE AKKURAT SI AT DETTE ER POSITIVT!

Jeg vet at mine veiledere ønsker at jeg skal finne, og bruke mitt høyeste potensiale. 
At jeg skal bli tilfreds med den jeg er og føle glede over alt jeg gjør – både det jeg må gjøre og det jeg har lyst til å gjøre – hjemme og på jobben.

Hvordan det passer sammen med å være underdanig, beskjeden, krypende, lydig og selvutslettende kan ikke jeg forstå!

Eller…jeg kan forstå hvor det kommer fra…religion.

Helt spesifikt utøvelse av makt og tolkning av religionenes tekster.

Det er bare å ta et lite Google søk for å finne den religiøse betydningen av ydmykhet, 
som forteller at det betyr å underkaste seg, og å forstå at vi er helt avhengige av Gud. 
Å ønske å gjøre hans vilje.
Bibelen og andre religiøse tekster er fulle av sitater om å være ydmyk. Og alle disse sitatene er blitt tolket gjennom århundrene. Tolket på den måten som var riktig for hver tidsalder! 
Vi er vokst opp med et bilde av at Gud er overordnet oss, og vi mennesker er bare noen små syndige vesener som må jobbe hardt for å fortjene en plass i himmelen. I tillegg er det sagt at kun noen få utvalgte menn kan forstå Guds budskap og formidle det til oss andre.

Nå må jeg få sagt at jeg er glad og takknemlig for at jeg har vokst opp i et kristent samfunn og i en del av verden der kristendommen er mild, vennlig og inkluderende. Det har helt klart preget meg som menneske, og gitt meg viktige grunnleggende verdier om kjærlighet og medmenneskelighet. Men, vi kommer likevel ikke unna den erkjennelsen av at religion - også kristendommen - inneholder læresetninger og overbevisninger om underdanighet og å ikke være verdig Guds kjærlighet!

Nå vet jeg heldigvis at vi er inne i en NY tidsalder. Jeg vet at Gud er en del av meg og jeg er en del av Gud.

Vi er alle en del av alt!

Definisjonen av ydmykhet som vi finner i «Bokmålsordboka» er altså gammel! 
Den har utspilt sin rolle og vi trenger en ny definisjon. Ensom passer med vår tidsalder og den nye kjærlighetsfulle fremtiden vi går inn i. Der vi alle har muligheten til å snakke med Gud (Kraften, Alt som er, Universet eller hva du velger å si…). Der alle vil få mulighet til å finne sitt høyeste potensiale*.

Jeg har lett lenge nå for å finne denne gode definisjonen. Og nå har jeg funnet den! Jeg visste jo at noen der ute i vår fantastiske verden hadde tenkt det samme som meg, og hadde hatt bedre muligheter til å forske på det, og beskrive det.

DENNE FANTASTISKE DEFINISJONEN FANT JEG:

«Humility is the ability to hold power forthe good of others.»

Denne definisjonen på ydmykhet er fra Dr. John Dickson. Dickson har doktorgrad i oldtidshistorie og har blant annet forsket på opphavet til ydmykhet. Jeg vet ikke så veldig mye mer om han, men det finnes en link på navnet.

Hun som har skrevet bloggen der jeg fant denne definisjonen er lærer, og skrev om hvordan dette beskrev den perfekte lærer.

 «En lærer har i kraft av sin posisjon makt over elevene. En god lærer bruker denne makten til å løfte elevene opp. Det motsatte av dette må jo være å bruke makt for å løfte seg selv opp. Det trengs ikke mye fantasi til for å forstå at det ikke vil føre til god læring.

En person som bruker sin makt til å løfte seg selv opp, og over de han har makt over vil virke uoppnåelig, upersonlig og nesten overmenneskelig. Man får ikke noe forhold til en slik person og vil ganske sikkert ha en opplevelse av at det er umulig å bli som ham.

Bruker man derimot sin makt til å tjene de man står i et maktforhold til, vil de man har makt over oppleve tillit, inspirasjon og styrke.»

MEN, er vi ikkealle lærere? Jeg har i hvert fall mange roller som lærer! Jeg er mor, bonusmor,samboer, kollega og ansatt.

I alle disse rollene havner jeg i situasjoner hvor jeg har makt over et annet menneske og skal formidle kunnskap eller erfaring.

Videre beskriver hun:
«Det beste eksempelet i historien på en person som bruker sin makt på en slik måte er Jesus. Det er lite tvil om maktforholdet mellom han og disiplene. Jesus viste at storhet handler om å tjene. Han vasket føttene til sine elever».

Tenk hvordan verdens maktbalanse hadde vært om verdens ledere hadde turt å ta til seg forståelsen av dette i tidligere tider.

  

«Ydmykhet er evnen til å ha makt og benytte det til det beste for andre»

Jeg vil si at det er mer enn å være en lærer.

Ydmykhet er også når et menneske har en gave, visdom eller evne og kan dele den uten å føle behov for å heve seg over noen eller trykke andre ned. Jeg vil også si at ved å dele sitt talent, og å gjøre resultatet av sitt talent tilgjengelig for andre så utviser man stor ydmykhet for seg selv! En gave, et talent må deles!
Ydmykhet inneholder også en anerkjennelse av at man ikke er ekspert på alle områder. Alle mennesker er ekspert i sitt eget liv, og dette kan alle andre lære noe av. Alle mennesker har sin egen historie, bakgrunn, evner, talenter og livsoppgave. Og når vi forstår dette og klarer å respektere hver enkelt for den de er uten å dømme – Da først viser vi ydmykhet!

Det har tatt lang tid å forstå hva ydmykhet betyr, noe jeg tror gjelder for de fleste.

En ting er å forstå, en annen ting er å leve ydmykt – Det tar enda lengre tid!

Å leve ydmykt er en gave som pakkes ut litt etter litt. Den utvikler seg i takt med vår egen vekst som mennesker.

Noe av det jeg finner vanskelig i min egen utvikling er troen på at alle andre også har evnen til å forstå ydmykhet. Jeg har vært preget av et dårlig selvbilde og manglet tro på at jeg har noe å tilføre verden. Redselen for kritikk hindrer meg i leve ydmykt. For å dempe redselen har jeg søkt jeg mot perfeksjonisme og å alltid ha rett. Jeg har unngått å følge min indre stemme og vise meg frem. Jeg har også tenkt at hvis jeg viser mine talenter vil kritikken strømme på og jeg vil være en som setter meg selv høyere enn andre. (Noe som jo er det motsatte av den gamle definisjonen på ydmykhet, og dermed umulig så lenge jeg trodde på den definisjonen.)

Jeg har imidlertid forstått at for å være ekte og leve mitt høyeste potensiale må jeg være modig og handle. Det skjer ingenting hvis jeg ikke gjør noe! Og jeg vet også at det ikke går på kompromiss med å være ydmyk etter den nye definisjonen.

Å leve ydmykt betyr også at man klarer å stå stødig i troen på seg selv, og akseptere de som kritiserer deg. For de er på nøyaktig riktig sted i sin egen utvikling.

Ydmykhet er vakkert. Hvis vi er ydmyke som «lærere» vil vi vinne tillit hos «elevene» og det vil inspirere dem til læring.

Ydmykhet er noe vi bør tilstrebe oss for å kunne møte mennesker i kjærlighet.

I kjærlighet - og fortsatt på vei...

Asaliel

*Jeg skal skrive litt om veien mot sitt høyeste potensiale i en annen artikkel.